I 2017 var vi i Mostar og lagde plate “Kafana Hollywood” og dokumentarfilmen “Fetterne fra Norge” (Return of cousins). Filmen ble vist på BHT1 (Bosnian National Public TV Channel), og senere NRK. Under er versjon som var ekslusiv for NRK frem til 2020, da den ble tatt ned fra arkivet, og er nå kun på youtube. 🙂
Det er glede å annonsere at Igor og Dimitry har klart det i 2020. Mer info kommer.
Igor Dunderovic, dramatiker og visesanger sammen med Demetrio Scopellti, gitarist og produsent har laget en barneplate som er morsom for alle aldre, forhåpentligvis litt på kanten, og ikke for mye.
Sammen har de siden 2015 satt opp et dusin forestillinger, (interaktiv musikal) med historien om trollet Ib som bor i Svarteste Granskauen. Det er mange karakterer i historien og Granskauen og alle sammen har en historie å fortelle, og albumet er utvidelse av dette universet.
Igor Dunderovic har jobbet i 10 år jobbet med barnemusikk og barneteater, etter hvert improteater, i tillegg til produksjoner for voksne, tekst og offentlig profil innen musikkbransjen. På CVen er hundrvis av show for barn, flere DKS turner, deltakelse i Norske Talenter, Ettermiddagen, God Morgen Norge, Eides Språksjov. I 2014 ble han med Aslak Borgersrud nominert til spellemansprisen for årets barneplate.
Demetrio Scopelliti er profesjonell musikkprodusent og gitarist, utdannet ved konservartoriet i Milano, som bor og jobber i Skien. Han er samtdig anerkjent utøver som er hvert år å se på gitarmesser i Franfurt, Los Angeles og Shanghai, der han har en rekke sponsorer som samarbeider med hans profil. Bak seg har han en karriere som turneerende gitarist i Metalcorebandet Arcadia med mange hundre konserter, og har gitt ut mange gitaralbum med band og som soloartist.
NOTE: The following text is an english translation of the original review in norwegian, WRITTEN BY IGOR, orginally published by ballade.no, linked HERE!
Two years ago, I heard Vassvik live. I did not understand much. Now I do. I managed it though Gákti, Torgeir Vassviks third album. I guess I am finally able to enjoy the joik just as much as a fellow comrade.
Honestly, I always wanted to get there, understand the mystique of joik, which is not exactly common radio-list material. It takes some effort to digest it. Especially, Vassvik-style, which is not even a common joik, but the one with the throat. What should I call it? Throat joiking?
Naustet Viseklubb har vertet/ skal verte en del favoritter som Bare Egil, Marja Mortensson, Louis Jacoby osv. Kult å være på samme liste, men mest av alt gleder jeg meg til å spille låter som JEG HAR LYST til å spille, som jeg aldri rekker å spille på “julebord” når publikum ikke vet “Igor”, så da må Igor være “julebordgreier”. Mens på Naustet, der har du kjøpt billett til “Igor”, uten NMH-proffer i ryggen, uten tromme og bass, uten de billigste billigste vitsene. Hmm, er det noe igjen? Truse og caps.
Skummelt? Ja! Gleder meg egentlig? Skummelt! 🙂 🙂 Lykke til alle!
Her er et bilde av meg og Play Magnus maskoten, Carlsen. Et fint bilde med en regjerende verdensmester i en big deal idrett er det. Et sjakkparti er det ikke.
