05 Jan

Eventyret på vestkanten

I den gata har jeg aldri følt meg hjemme
Der solnedgangene er så pene
Så sky og vare med lett for å skremme
En liten gutt fra Tøyen, kjære vene
Å store, fredelige gamle trær
Som står stilt omkring de hvite hus
Med lave skygger som skapt for enhver
..Som ikke vil høre blues.

Ei gammel dame stabber om og preker
Alvorlig til en skulptur hennes klage
Så ser hun meg og slipper sine leker
Og tar en dans rundt om sin fine hage
Hu kommer bortom og tar tak i gjerdet
Og sier til meg: hei jeg heter Else
Jeg er prinsesse og du skal vel være
prinsen som er kommet meg til frelse?

REF:
Min Gutt, jeg har vært stengt i berget lenge
Og trollet er så vemmelig og stygt
Men du vil sikkert gi det en lærepenge
Og få meg til å føle meg så trygt
Hogg av det hodene, slipp meg fri
Da får du styre over halve riket
Og er du så kul da vil Else bli
Din søteste kjære lille pike

Hun strekker seg så helt opp mens hun griper
Med gamle fingre om stakittens stenger
Slik står hu i en fangedrakt av striper
Av sol og skygge, hit og ikke lenger
Jeg føler at der er noe jeg bør si.
Så jeg sier: selvfølgelig kjære
Hvis ikke prinsessen her vil bli
Å ta dem en tur ut vil være en ære

REF

Da hører jeg en kjempestemme skrike
Hva er det du holder på med Lise!”
Gir du igjen bort mitt kongerike?
Du, kom nå hit og hent meg noe å spise.
Og ikke må du gå ut mer der heller
Ja, kom hjelp meg og ryggen min å bade
Og Elses øyne fylles av farveller
På vei til trollet mens hu vinker ha det