22 May

LÅVEN: Forord

PÅ FEIL SIDE AV LÅVEN

Forord

Det finnes mange låver i Norge. Opprinnelig ble de laget for å beskytte kyr og sau mot uvær. I dag brukes de mest til å lagre skrot og gjemme bort søppel som man ikke vil se noe av. Noen låver er hyggelige, og noen er skumle. De fleste er gamle og utdaterte.

Dette er historien om den store, gamle landslåven fra 1274 som ble laget av Magnus Lagabøtte. Selv om navnet tilsier at Magnus lagde bøtter, så har ettermælen fokusert mest på hans utbedring av låver på den tid. Faktisk var landslåven den første av sitt slag i Norden, og Norge ble det andre landet i Europa, etter Kastilla, med en så stor og fin låve. Senere lagde Magnus bylåven, kirkelåven, samt mange andre låver, og ryddet i det offentlige territorium og frie områder.

Låver forfaller som tiden går. Nye eiere lager utbedringer og tilbygg ettersom behovene oppstår, og endrer på låvens indre og ytre form. Derfor har låver en tendens til å bli kompliserte, uoversiktlige og gjerne dårlig tilpasset den moderne bruker. Senest i 1687 gjennomførte daværende eier, Christian Veé, en omfattende rekonstruksjon av Magnus’ låve basert på danske tradisjoner. Han malte låven rød og tegnet en svær gul løve på forsiden.

I dag står fortsatt landslåven, med sine mange tilbygg, dominerende i  landskapet. Den har etter hvert fått veldig mange sider, men folk flest ser bare to av dem, forsiden og baksiden. Forsiden er penest. Den får jevnlig vedlikehold og ser nymalt og ordentlig ut. Baksiden derimot, den som er snudd mot nord, mot skog og fjell, den er ikke like fin.

Der også bor det folk.

 

Fetterforeningen 2013