Fakta om låven

I låven er det rotete og uoversiktlig og det er vanskelig å komme seg gjennom. Der er det mange utvidelser, rekkverk og regleverk. De eneste som er flinke til å bevege seg gjennom låven er en spesiell type katter, advo-katter. De produserer svada. Hele låven er bygget av svada. Man har prøvd ut andre materialer, men da blir ikke låven så stor. Svada produseres etter følgende prosedyre: Først må du ha en plan-ke (ke – kødde element). For å sette opp en plan-ke i låven, trenger du to advo-katter. Den ene advo-katten holder plan-ken vertikalt oppe på sin side, og den andre skal da holde fra den andre siden. Den andre katten heter da kontra-katt. Da må du skynde deg å skrive navnet ditt under denne kontra-katten, og håpe at kontra-katten holder. Dessverre er det slik at man ikke kan stole på katter. Hvis de får noe godt fra naboen så går de over dit.

I låven er det en dass, men nisser gidder ofte ikke å gå dit men driter ut av sprekkene i låven. På vår side av låven naturligvis. Dette syns ikke Elling (broren til Aslak) noe om. Han går helst inn i låven. Elling driter i låven, og har etter hvert fått med seg mange andre til å drite i låven også.

Låven er gammel. Den ble opprinnelig bygget av en som hette Magnus Lagabøte. Faktisk var hans første landslåve den første av sitt slag i Norden, og Norge ble det andre landet i Europa, etter Kastilla, med en så stor og fin låve. Senere lagde Magnus bylåven, kirkelåven, samt mange andre låver, og ryddet i det offentlige territorium og frie områder. Siden den gang har låven blitt komplisert, uoversiktlig og dårlig tilpasset den moderne bruker. Senest i 1687 gjennomførte daværende eier, Christian Veé, en omfattende rekonstruksjon av Magnus’ låve basert på danske tradisjoner. Han malte låven rød og tegnet en svær gul løve på forsiden. I 1814 fikk låven sin definerte ytre farsade for se ut som en helhetlig enhet.