08 Dec

Onkel Jostein fra Ulstein

Kjære Ada,

Så, du er niesen til onkel Jostein fra Ulstein. Kult. Altså, jeg er nevø av onkel Jostein fra Ulstein. Han har vært med oss siden jeg bodde på Hareid i 1992, og fulgt oss som en onkel i alle disse årene. Han er den første nordmannen vår, slik alle innvandrere får seg når de kommer.

Fetterforeningen Hollywood

Fetterforeningen Hollywood

Altså, onkel Jostein fra Ulstein vil gi til deg i julegave en musikkplate der alle sangene er på bosnisk. Derfor skriver jeg dette brevet for å farge sangene litt bedre liksom.

Først må du vite at ”ada” på bosnisk, serbisk og kroatisk betyr ”elveøy”, altså en øy midt i elva, og som sådan har en romantisk verdi da det var til en ”ada” man i alle tider rodde over for å kysse på hverandre i fred og ro fra familien. Sangen om Ada ble ikke med på plata, kanskje neste gang.

Bandet og jeg lagde plata i Bosnia og det ble til en dokumentar som skal gå på NRK. Denne kan du se etter hvert, men inntil da vil jeg fortelle deg en historie om en helt annen reise til Bosnia.

Året var 2004, kanskje 2002 eller 2006, vet ikke helt lenger. Vi kjørte i bil fra Norge til Bosnia, faren min, onkel Jostein, Nermin og jeg. Nermin er like gammel som meg, fra Trondheim. Noen år etter denne turen flyttet Nermin til L.A. med Dsign Music og Universal, skrev og produserte for Ricky Martin, Isac Elliot, Beyoncé, Blue m/ UK Eurovision song 2011, Venke Knutson, Mariann Rosa, og hatt en rekke nr.1 singels i Japan og Sør-Korea. Men, på denne turen var Nermin bare en sliten bosnisk frisør fra Trondheim, som ikke hadde vært i Bosnia på 12 år, så overarbeidet at han på de to ukene turen varte sov i snitt 14 timer i døgnet. Så, hva gjelder Nermin i denne historien, han sov.

Faren min kjørte og kjeftet, mest på onkel Jostein.

Onkel Jostein benyttet hver mulighet vi stoppet til å strekke på beina. Pappa fylte på bensin, satte seg i bilen, skrudde nøkkelen, og ropte: ”Vårr er Jåstain?! Han har den gå på tur igjen? Vi må finne Jåstain!”. Så vekte vi Nermin for å gå rundt bensinstasjoner i Tyskland, Østerikke, Slovenia og Kroatia og fant alltid Onkel Jostein i en skog bak bensinstasjonen der han beundret naturen. Pappa ropte: ” Jåstain! Do som et lite barn! Jai må finne deg, jai kommer aldri til Bosnia”. Og Jostein svarte alltid rolig: ”Det é så fin natur her, nesten som på Sunnmøre”.

Vi sov på små veihoteller,. Pappa, Nermin og jeg sov på et rom for å spare penger, men onkel Jostein sov på eget rom. Han hadde liksom lite erfaring med å dele rom, og det var nok nytt som skjede på turen som det var, at han ikke ville overdrive med opplevelser.

På grensa til Bosnia måtte vi gjennom passkontrollen. Det var alltid en litt anspent aktivitet siden krigen som Jostein visste mye om. Han var jo en historielærer og hadde lest mye. Han kunne ord som ”ustasjaer og tsjetniker”, som i dagligspråket ofte betyr ”terrorister”. Nå skulle vi til det muslimske Sarajevo, gjennom serbisk passkontroll, og i det pappa ruller ned vinduet med et påtatt glis for å gi våre pass til kontroll, så får onkel Jostein et innfall om å spørre høyt: ”Er dette tsjetniker?” Vi andre tre blekner til mens passkontrolløren kikker på Jostein, så på oss og så på passene. Han rister så med hodet i fornektelse, og med et oppgitt smil vinker oss inn i landet. Pappa smiler, ruller opp vinduet, tråkker på gassen og roper: ”Jåstain! Do som et lite barn! Do skjånner ingenting? Og du er histårierlærer?”

Vel nede i ”Bås 9A” (som vi kalte det fra en gammel vits), så måtte vi stoppe i mange småbyer for å besøke slektninger. Pappa og Jostein var i et prosjekt og drev norsk språkopplæring av Bosniske sykepleiere. Ofte var disse kursene hjemme hos folk, og i tillegg til slektningene kan du se for deg at var mange hjemmebesøk. Ved hvert hjemmebesøk så finnes det en lokal onkel som, for å ønske velkommen, tar frem en flaske hjemmelaget slivovitz (plommebrennevin, 42% alkohol), og heller i glasset til gjestene. Nermin og jeg er erfarne og sniker oss ut for kaffe, pappa kjører, men Jostein har ingen god unnskyldning. Han har lært et sted at verten kan bli fornærmet hvis man sier ”nei”, så han drakk alltid høflig opp. Det som skjer da er at verten fyller glasset til randen, for å være høflig selv, ofte usett, midt i en setning. Så drakk Jostein den og, og en til.

Etter 3,4 hjemmebesøk daglig så hadde onkel Jostein fått i seg nok brennevin til å velte enhver viking. Vi lo godt, men, når sant skal sies, så kunne man ikke se det på han. Han har en sånn gjenge og tilnærming edru som ruset, lun og forsiktig, som taklet dette med stil, men gjorde og sa enda flere morsomme greier til hvilke min far ropte: ”Jåstain. Do er som et lite barn!”

Og mens han skålte gikk det musikk på radio, en musikk som ligner på den på plata som hører brevet til, og du kan med bilder til av en lykkelig ruset onkel Jostein fra Ulstein høre sangene og jeg håper de gir deg lyst til å danse.

God Jul og Godt Nytt år til hela din familie kjære kusine Ada

fra
Igor & Fetterforeningen
Skien, litt før Jul 2016