Nyheter

Profil: Fredriksen & Markovic

5. nov. fikk jeg i oppdrag å ta imot og varte opp, på vegne av Transform, Marko Markovic Orkester (uten Boban), som senere hadde en fantastisk jam med Jovan, på scenen og backstage. Samtidig var resten av min november preget av Etnisk Musikklubb og Arne Fredriksen.

Joda, konserten i Trondheim var fantastisk den, men jeg har imidlertid mer lyst til å fortelle historien til Arne fra 2008. Så, her under, en slags konsertanmeldelse v/Arne Fredriksen av Boban og Marko Markovic fra Evanger 2008.

Arne Fredriksen er leder i Etnisk Musikklubb og Evanger er ei bittelita bygd i.. indre Sibir, hvis jeg husker korrekt. Evanger har derimot en godt profilert “Evanger Balkanfest” der de inviterer de største artister, Bengalo, Rakija, osv.. …og som den største begivenhet, Boban og Marko Markovic var der i fjor sommer med sin 13manns brassgruppe.

Så, forteller Arne:

Jeg hadde noen ærender, så jeg ankom sånn fjerde, femte låta uti konserten vet du, og jeg stoppet forbløffet. For en stemning, for en fantastisk musikk, men mest av alt, for en lyyyd! Dette måtte være verdens beste lydmann, tenkte jeg. Det var et slik fantastisk balansert lydbilde som kom ut av alle disse instrumenter, og jeg kunne høre hver av dem tydelig og samtidig. Folk hoppet og herjet, og jeg nøt lyden. Etter konserten, måtte jeg, full av begeistring vet du, gå bort og berømme lydmannen for denne fine balansen. Jeg ga ham to komplimenter fra øverste hylla.

– Bra jobba sjef! Imponerende lydstyring.. Jeg er im-po-neeert.

– Hæ? sa lydmannen tørt til til meg, og så på meg som om de var fornærmelser.

– Sa jeg noe galt, eller?  spurte jeg.

– Er du frekk eller?

– Nei nei, jeg ville bare.. jeg ble litt forvirret her, og han så det. Så tok han en liten pause og forandret tonen litt.

– Var du her fra starten av konserten? spurte han.

– Nei, jeg kom sånn midtveis, liksom…

– Altså, harket han og begynte å stamme mens han kikket litt i retning av foten min. – vi hadde liksom litt problemer med lyden, så etter tredje låta bestemte vi oss for å slå av hele anlegget..

– Ehem, harket nå jeg og følte meg utilpass for kommentaren fra i stad. – Eh.. sorry da..