Igor anmelder Magnhild

Jeg har nettopp, på 4 dager lest ferdig kortromanen “Magnhild”  av Guri og Inger Johanne. Liker.

OMTALEOPPSUMMERING:
“Nemi” møter “Bukowski” på Tøyen.

DETALJER: Pulp Noir, humor, satire og lettlest. Altså, om det så var at boka er dårlig, så ville ikke jeg visst det, for det er jo “up my alley”. Akkurat det jeg trengte etter manglende tilgang til negativ studentfilosofi. Søte karikerte karakterer med typiske agendaer og morsom dialog. Bra. Dessuten bor tanta mi på Tøyen, og jeg bor til tanta mi ofte. Liker.

For ordens skyld, Magnhild er singel og sexy, rundet av 30, frustrert over alle etablerte standarder, og gjennomført anti det meste. Nemi altså, bare røffere og mørkere og 5 år eldre. Jeg kjenner meg selv igjen fra 6 år tilbake, (uten at jeg fikk pult like mye som Magnhild for så vidt), og til tross for at jeg siden har funnet frem til «positiv åndelighet», så blir jeg lett trukket tilbake i karakteren. Hadde jeg hatt en pakke røyk hjemme, så hadde den røket på de 4 dagene. Lett. Magnhild røyker nemlig to ganger per kapittel.

For øvrig har Magnhild sin egen blogg: KLIKK FOR BLOGG <- eventuelt:

Altså, vi kan enes om at Pulp Noir plassert i Oslo 2013 er en nisje i en nisje, og de typiske bokleserinner vil ikke klare å identifisere seg med det. På godt og vondt. Det er jo tross alt en guttebok i jenteomslag. Men, en liten kultgruppe ut av dette kan jo næres i lengden. Jeg er med i den gruppa i alle fall.

En ting jeg ville endret? Siste kapitttel. Kunne med fordel ha vært sløyfet.

Jeg anbefaler boka… til de kresne, single venniner av Silje, og alle mine offentlig ansatte venner som er lei av livet.