Sangen om Magnus Carlsen

Magnus er helten.
Magnus er kongen over konger.
Magnus er meg som endelig banker
opp alle de bøllene fra barneskolen min.

Jeg er kjempeoverbegeistret for sjakkkampen som pågår. I noen dager nå får endelig nerden mer TVtid enn bøllen, kranglefanten og sminkøren. Det går jammen meg direktesendt sjakk på TV. Skulle bare mangle. Det burde gått 24 timer i døgnet. Dette er uten tvil en av de største kamper i Norges historie. Og på et intellektuelt plan er dette også en kamp om å forgude det intellektuelle til fordel for det fysiske, og den er av samfunnsverdi. Dette skjer nå, men jeg håper inderlig at effekten kommer til å vare en stund til. Måtte folket spille sjakk.

Vit, å tilfeldige medborger, at dette forbi gøy. Det er heller ganske UVIRKELIG at lille Norge har flagget på gutten som har tidenes høyeste rating i tidenes mest etablerte hjernekamp, en verdenstradisjon med røtter mange tusen år tilbake i historien. Og jeg er flau over at mine medborgere synes det er “litt gøy”, at “jeg håper han vinner da..” og de egentlig ikke skjønner hvor stort det egentlig er i internasjonal sammenheng, og at Magnus allerede har vunnet det meste, for flere år tilbake, og ingen her i landet har fått det med seg enda.

Jeg er en ydmyk tilhenger stadig forbløffet over at det er bilde av Northug på melkekartongen min istedenfor av Carlsen, og at først i dag oppdager kona mi at «Jøss, han er jo kjekk!», etter at Magnus i 10 år har utført bragd etter bragd. Såklart er han kjekk. Alle de store sjakkmestere er kjekke. Men, det ser ikke du nei, din dumme blondine. Det var derfor jeg måtte ha på meg Brad Pitt kostymen min istedenfor den til Anatolij Karpov for å fange deg. Vel, nå har vi to barn, og du får pent stokke om ditt verdisyn på statussymboler. Jeg vet at du ikke klarer det. Jeg vet at det er bare meg, igjen, som dyrker et identitetsforhold til det sære. Sjakk du liksom. Ja, det er sikkert min skyld at jeg er sær fordi jeg har vokst opp i østblokka og hatt en farfar som ikke kom hjem før kl. 5 på natta fordi han blei sittende fast og spille sjakk på byen, og det siste er sant altså, det fantes i Jugoslavia slike bingolignende innrøkte lokaler der mannfolka satt i hele netter med sjakk og rømte fra livet. Jeg tar det nok ikke helt dit, men jeg kan innrømme at jeg var selv en sånn som hadde med sjakkbrettet i ryggsekken på videregående for spille sjakk i storefri med min filipinske mednerd. Det var flaut skal jeg si deg. Vel, så vidt mindre flaut enn å være en Bosnier som sitter alene i et hjørne.
—————————————————————————–

Northug er en lokalhelt, og koselig er det at vi har en økonomi der vi dyrker lokale helter i kamp mot internasjonal pop-industri. Men, når vi har en internasjonal helt av disse dimensjoner, så klarer jeg ikke helt å venne meg til at sjakk er en nisje. Men igjen, kanskje jeg digger det nettopp fordi det er en nisje. Hvem vet. Uansett, all ære til en familie som har tatt en sidevei fra et standardisert liv for støtte oppom det sære, og for å dyrke en særhet som en gutt på 13 år bare kanskje klarer å vedlikeholde 10 år senere, om han ikke så blir gal på linje med alle de store mestere. Tenk. Den gang Magnus var 12 år innså altså familien hans at Magnus en gang kunne bli kanskje en sjakkstjerne. Wow, en sjakkstjerne. Ja, la oss satse på det liksom. Hæ? Respekt!

Greit, en nisje. Jeg blir vel bare nødt til å designe min egen t-skjorte med bilde av Carlsen på brystet. Og i mellomtida være det lille takknemlig overfor nrk og VG for at de gjør det godt de kan for å vise interanasjonalt sinn. I mellomtida kan jeg prøve å til kampen med en middelaldertradisjon, en ballade som hedrer en helt. Jeg hedrer min superhelt, sjakkmesteren, i kamp mot andre dustehelter, herunder: Justin Bieber, 50 Cent, Stian Blipp (love you Stian :)), og dessuten hele rekken av verdens uhøflige, overbetalte fotballspillere og glamourmodeller. Så, jeg som har vokst opp med sjakk, i protest mot alle tullehelter, jeg skal lage en ode til en ekte en, en ode til Magnus Carlsen. En saga om Magnus den svarte og hvite, kongen over konger, sjahen over sjaher.

Så, vær så god, «Sagaen om Magnus den svarte og hvite», kongen over konger, sjahen over sjaher.
—————

*SAGAEN OM MAGNUS DEN SVARTE OG HVITE

For en atlet, det er ikke til å tru
Masse muskler og iku
Kjekk og tåler stress og går i dress,
og er barbert glatt, sjakkmatt

Når Magnus kom ut av magen, han kastet ett blikk på verden,
Og ett blikk opp mot sin himmel, han husket alt som det var, (sa far)
Han kunne alle nasjoner og kombinasjoner og situasjoner
og stjerneformasjoner, og togstasjoner og telle kroner

så, pappaen hans..
..løpte ut av huset, ringte sykehuset , la dem sjekke alt, her er noe galt,
fotohukommelse, det er bare rart, vi har et problem, han er altfor smart
Han kan telle en to, tre fir åtte ni, han er et geni, det er ikke vi
Gi’n en diger sprøyte, så han blir normal, før jeg blir gal

Og legen sa kult at dere kom, men jeg skjønner ikke hva du snakker om
Barnet er jo veldig pent, og litt overintelligent
Så vidt over gjennomsnittet, men det er ikke no’ fare for smitte
Så utfra hva jeg kan høre, han trenger bare noe å gjøre
La han for eksempel spille sjakk… ..og tusen takk, betal i døra

Og pappa løp og mamma løp og ropte kjøp, og pappa kjøpte brett og alt gikk i et sett
Og søstern leste vuggesang fra leksikon, og ingen visste at han en gang blir ikon
Men Magnus vill ikke røre brettet sitt, han mente det var altfor kantet, svart og hvitt
Han koste seg i skogen med telefonkatalogen, og sjakkbrettet samlet støv under løv

Og pappa sa, hei hvor går det, Magnus, hva driver du med,
Du sitter og drikker sjakkbrikker, på brettet er det smurfer som surfer
Magnus sa slapp’av pappa, ta deg en flaske grappa
Jeg vet jeg har masse iku, jeg skal spille sjakk når jeg blir sju.
Og når tiden er inne… ..så skal jeg vinne, det som er.

For en atlet, det er ikke til å tru
Masse muskler og iku
Kjekk og tåler stress og går i dress,
og er barbert glatt, sjakkmatt