FAKTA OM LÅVEN:

Låven ser rød ut, men det er bare på forsiden. På baksiden er låven sliten og grå. Når du kikker nærmere etter, ser du at låven er full av sprekker. Ungdommer har vært i låven og tagget et par av grafer. Mange par av grafer egentlig.

På låven sitter det nisser. Oljenissen, finansnissen, kulturnissen, risnissen, utenrisnissen, og satt på spissen er det litt for mange av dem. Hvert fjerde år arrangeres konkurranse der nissen som produserer mest svada får være stasnissen. Han får kjøre låvens lange arm så mye han vil. For tiden er det en blånisse som er stasnisse, og er egentlig en minisse, og det er to av dem. Nissene kikker på grafer og spiser mye grøt. Bortsett fra når de får besøk av sjurnalissene, da går de helst rundt grøten. Sjurnalissene stiller spørsmål. Hvorfor det, og hvorfor det?

Skal vi la låven stå?

Skal vi ta opp noen saker? Grønnsaker? Blåsaker? Rødsaker?

Les mer her!

Produsent: Marc Casanovas
Design: Enes Terzic

mvh. Fetterforeningen

1. juni fremførte Aslak og Igor for første gang forestillingen “På feil side av låven” på Grimstad Kulturskole. Dette var en Humpete lørdag og med fettere helt ned i 2 år med sine fine bestemødre. Vi kan meddele at forestillingen fungerte veldig bra og at vi vervet en bunke med fettere til foreningen.

PÅ FEIL SIDE AV LÅVEN

Forord

Det finnes mange låver i Norge. Opprinnelig ble de laget for å beskytte kyr og sau mot uvær. I dag brukes de mest til å lagre skrot og gjemme bort søppel som man ikke vil se noe av. Noen låver er hyggelige, og noen er skumle. De fleste er gamle og utdaterte.

Dette er historien om den store, gamle landslåven fra 1274 som ble laget av Magnus Lagabøtte. Selv om navnet tilsier at Magnus lagde bøtter, så har ettermælen fokusert mest på hans utbedring av låver på den tid. Faktisk var landslåven den første av sitt slag i Norden, og Norge ble det andre landet i Europa, etter Kastilla, med en så stor og fin låve. Senere lagde Magnus bylåven, kirkelåven, samt mange andre låver, og ryddet i det offentlige territorium og frie områder.

Låver forfaller som tiden går. Nye eiere lager utbedringer og tilbygg ettersom behovene oppstår, og endrer på låvens indre og ytre form. Derfor har låver en tendens til å bli kompliserte, uoversiktlige og gjerne dårlig tilpasset den moderne bruker. Senest i 1687 gjennomførte daværende eier, Christian Veé, en omfattende rekonstruksjon av Magnus’ låve basert på danske tradisjoner. Han malte låven rød og tegnet en svær gul løve på forsiden.

I dag står fortsatt landslåven, med sine mange tilbygg, dominerende i  landskapet. Den har etter hvert fått veldig mange sider, men folk flest ser bare to av dem, forsiden og baksiden. Forsiden er penest. Den får jevnlig vedlikehold og ser nymalt og ordentlig ut. Baksiden derimot, den som er snudd mot nord, mot skog og fjell, den er ikke like fin.

Der også bor det folk.

Fetterforeningen 2013

I den gata har jeg aldri følt meg hjemme
Der solnedgangene er så pene
Så sky og vare med lett for å skremme
En liten gutt fra Tøyen, kjære vene